Hjem

Bøkene

UTDRAG FRA

VESTENFOR SOL

 

(Utskriftsvennlig utgave)

 

1

 

Bossekopmarkedet, november 1893

 

Marit Somby våknet midt på natten med en hviskende stemme i øret, men plassen ved siden av henne på reinskinnsfellen i lavvoen var fremdeles tom.

Ande var ikke der.

Hun satte seg opp i mørket med en isnende følelse i ryggraden.

Aslak!

Stemmen hennes var full av angst.

Ja, hva er det?

Ande er ikke kommet ennå.

Brått kikket måneskiven ned gjennom åpningen i lavvotaket. Et iskaldt lys spredte gåsehud over kroppen hennes.

Er det sent?

Ja, og jeg tror det er skjedd noe galt, noe forferdelig galt.

Islyset fra månen fikk stemmen hennes til å briste og tårene i øynene til å glitre.

Aslak reiste seg og husket plutselig ravnedrømmen. Marit hadde vekket ham akkurat da ravnen hadde falt til jorden, med de svarte fjærene klisne av blod.

Frosten grep Aslak i strupen, snørte den sammen og stanset ordene. Han hostet og kremtet for å slippe stemmen fri. Lenge var han taus.

Skynd deg, vi må ut og lete etter ham, sa Marit med tynn stemme. Hun tørket øynene med håndbaken, klarnet synet for den månelyse kvelden som sto som en iskald vegg der utenfor.

Ja, jeg kommer, sa han endelig, men det var så vidt stemmen bar.

Aslak hjalp henne på med pesken, deretter løp de av gårde mot Madam Klercks, for begge visste at det var der det hele hadde startet kvelden før.

Og de var sikre på at det også hadde endt der på den ene eller andre måten.

Det lå to skikkelser på bakken utenfor gjestgiveriet. Rundt dem var mange mørke skygger, mennesker som vandret urolig frem og tilbake, hoderystende, skremte over det som hadde skjedd.

Marit kjente igjen Ande med det samme bakom disse skyggene.

På nytt satte frosten seg fast i bringen hennes og hindret henne i å puste.

Nei, det må ikke være slik.

Gi plass! hørte hun en grov røst si utenfor seg et sted. Hun kastet et hurtig blikk til siden og oppfattet at Aslak brøytet seg en sti gjennom folkemengden og knelte ved siden av Ande med snadden dampende i munnviken. Han la en lett hånd på Andes panne og messet frem noen ord.

 

 *****************************