RAPPORT FRA

SHAMAN ON WHEELS II

Boklansering av den samiske utgaven

2.- 5.mars 2004, Troms og Finnmark

med første bok GEAIDDANIEHKU i serien

 

Tirsdag 2.mars 2004 reiste jeg fra Bodø til Tromsø med fly. I Nordens Paris startet det første intervjuet alt om morgenen hos NRK P2 Kulturbeitet. Etterpå var det Bladet Tromsø som skulle lage et oppslag om lanseringen av den samiske utgaven av Sjamanens rike. Jeg tok meg en tur i gågaten i Tromsø før jeg dro videre til flyplassen for å reise videre til Lakselv. Mens jeg ventet på flyet, ringte en journalist fra Rana Blad og tok et greitt telefonintervju. Litt senere hengte Framtid i nord seg på intervjubølgen.

I Lakselv ventet en spretten Opel Corsa hos Hertz på meg. Hele turen var booket i minste detalj av forlaget som utgir den samiske utgaven av romanserien: Idut, som holder til i Indre-Billefjord i Porsanger.

Nå startet den virkelige sjaman-turen gjennom vakkert Finnmark-landskap. Ankom Rica Hotell Karasjok om kvelden.

Onsdag 3.mars møtte jeg for første gang Nan og Åge Persen i Idut. Det var et behagelig bekjentskap. Vi deltok sammen i den neste arbeidsøkten med intervjuer hos NRK Sameradioen i Karasjok. Det ble opptak for Oddasat, Nordnytt og Norge i dag, likeså for innslag i nyhetene samme dag.

Etterpå var det besøk hos den samiske avisen Min Aigi med fotostunt i T-skjorte med Geaiddaniehku-bilde i snøen. En rekke andre bilder ble tatt både av journalisten og undertegnede.

Godt med snøscooterspor på Karasjokka

 

Etter avsluttet intervju og gode samtaler, tok forfatteren avgårde til Kautokeino i strålende vær over vidda.

Dette ble en både fin og vemodig minnereise for min gode venn og turkamerat Henry Hansen, som døde 16.februar 2004. Sommeren 1999 var han og hans kone sammen med meg og min kone på den første researchturen i forbindelse med skrivingen av Sjamanens rike. Vi reiste i de samme traktene, sommerstid. Med meg i bilen hadde jeg nå musikk som jeg knytter til Henrys minne. I motsolen over vidda var det nok noen tårer som rant...

Motsolen lyser på vei sørover over viddelandet

Utsikt nordover i nærheten av Lappoluobal

Den eventyrlige bilturen over vidda fortsatte. Veiene var fine og trygge i knallfrosten. Temperaturen sank betraktelig og rundet snart i underkant av - 20 C. Likevel var landskapet så attraktivt og spennende at jeg måtte foreta et aldri så lite vinterstunt iført bare T-skjorten med bildet av omslaget til den samiske utgaven av første boken i serien Sjamanens rike: GEAIDDANIEHKU. Et lite vindtrekk fra øst skapte raskt gåsehud og frysninger - og flere bilder måtte tas før jeg var fornøyd...

Forfatteren i frosset posisjon midt på vidda i -18 C og lav sol

Så var det ankomst Kautokeino i halvmørket etter at jeg hadde vært innom hos Anne Susanne Tornensis i Mieron, hun jeg traff sommeren 2002 på min første SHAMAN ON WHEELS-ferd. Vi avtalte møte dagen etter for å snakke mer om hennes opphold i Canada fra hun var 7 til hun var 14 år på 1930-tallet. Jeg sjekket inn på Kautokeino Villmarkssenter etter litt handel på Rema 1000, der jeg også fant den samiske utgaven av Ravnedrøm utstilt i bokhyllen. I TV-stuen fikk jeg sett Oddasat med oppslaget rundt lanseringen av samisk utgave. Det var blitt et godt stykke journalistikk. Senere kom en redigert utgave i Nordnytt samme kvelden, dessuten i Norge i dag, fikk jeg vite noe senere.

Dessverre er det en viss Isak Mathis O. Hætta som driver Villmarkssentret. Han har uttalt seg sterkt rasistisk om asylsøkere i Sametinget og kalte dem svartinger. I den senere tid har han dessuten i Kautokeino formannskap kalt lesbiske for "sleikere". Han synes det er ekkelt at homofile har ligget i sengene på Villmarksentret og vil ikke ha slike folk der. Jeg er rystet over et slik syn og anbefaler folk å boikotte Kautokeino Villmarkssenter så lenge Isak Mathis O. Hætta driver dette overnattingsstedet.

 

Enkelt, men greitt på Kautokeino Villmarkssenter. - 25 C ute...men har det ligget homofile i sengen min før jeg bodde der, mon tro?

Torsdag 4.mars fortsatte intervjuene. Først var det møte med Altapostens utsendte på Villmarksenteret. Det ble tatt bilder utenfor, med kirken i bakgrunnen på den andre siden av elven. Deretter bar det videre til den samiske avisen Assu i sentrum. Etter intervjuet tok jeg meg tid til å besøke Duodje-sentret med samiske håndverkere i aktivitet. En meget interessant seanse. Så kom det til et virkelig herlig intervju ved Nils Martin Kristensen på direkten i GLR, Guovdageainnu lagasradio. Har selv arbeidet i lokalradio slik at vi fant tonen fort. Han hevdet at vi kunne ha fortsatt noen timer til, hvis det hadde gått an.

I lokalene til Assu og Duodje-verkstedet fant jeg dette bildet

Så var det siste post: avisen Ságat, en norskspråklig samisk avis, som ville ha intervju om lanseringseventyret. Rita Heitmann tok også et bilde av meg med kirken i bakgrunnen. Dette kom på trykk i Ságat 9.mars. Jeg måtte selv ta et bilde fra Kautokeino med kirken i bakgrunnen. Temperaturen var steget til -13 C med en antydning til dis over landskapet. Men solen tok snart over.

Kautokeino med kirken i bakgrunnen

Så var det tid for dagens høydepunkt: møtet med Anne Susanne Tornensis, som fyller 80 år 20.august i år. Jeg ble meget godt mottatt av familien. Jeg var der i rundt fem timer og fikk tatt mange interessante notater som en begynnelse for en større sak om Anne. Hun snakker fremdeles meget godt engelsk og ble derfor meget glad for at jeg ga henne Dick Norths bok "Arctic Exodus", som handler om Anders Aslaksen Bær (på amerikansk: Andrew Bahr), han som ledet et lite mannskap på fem mann og 3000 rein fra vest-Alaska til den nye reindriftsstasjonen som var anlagt ved Mackenzie-elven i Canada. Anders Bær er med i min serie Sjamanens rike, i likhet med Annes bestefar Johan Svendsen Tornensis, som ankom Teller Reindeer Station allerede i 1894. I 1898 var dessuten Annes bestemor Susanna og mor Susanne (som liten pike) med på den såkalte Manitoban-ekspedisjonen til Alaska - den andre store puljen av samiske emigranter til USA.

Det var ved Mackenzie-elven Anne, som 7-åring, sammen med sine foreldre og to andre samiske familier fra Kautokeino, ble etablert i påvente av at de 3000 reinsdyrene skulle ankomme slik at opplæringen av lokale inuiter til reindriftsfolk kunne ta til for alvor. Denne historien er utrolig spennende og interessant og bør komme innenfor to permer.

Anne Susanne Tornensis med et nydelig sjal hun har laget selv

Mens vi snakket og kikket på bilder, ble det servert en nydelig rett jeg aldri har spist før: røyket reinskav på ferskt brød på et underlag av smør og toppet med tyttebær. Utrolig velsmakende. Men datter til Anne hadde en annen delikatesse klar: karbonader av villsvinkjøtt. En spennende rett. Jeg måtte ta avskjed med familien rundt klokken 1900 for å kjøre 200 km til Lakselv gjennom vintermørket og klar stjernehimmel. Jeg lovte å holde kontakten via telefon og brev for å få vite mer om Annes opphold i Canada.

Anne med foreldrene Aslak og Susanne i Canada

Ankom sent til Lakselv etter en lang kveldstur. Det ble tidlig til sengs, naturlig nok, etter noen begivenhetsrike dager. Flyet til Tromsø skulle gå kl. 07.20...

Fredag 5.mars var det ny runde i Tromsø med intervju med Nordlys. I dagens Bladet Tromsø sto oppslaget om samisk utgave. Nordlysjournalisten mente da at nyheten alt var sluppet og at det ble vanskelig å gjøre noe med dette. Jeg sa da at han kunne vinkle det opp mot historien om Anne Susanne Tornensis. Slik ble det. Og oppslaget kom i Nordlys 8.mars - på selve kvinnedagen. Når det gjelder Anne Susanne Tornensis - så skulle det passe utmerket!

Lanseringsoppdraget fullført. 

 

Fauske 09.03.2004,

 

Dag Ove Johansen

Shaman on Wheels